HISTORIER,BIOGRAFIER etc. Nr. 1

I begynnelsen av 60 åra var The Shadows den store popgruppa i Europa.Foruten å være den faste gruppa til Cliff Richard,greidde de også å gjøre det stort på egne ben.Det dukket opp ”shadowband” over alt,med to gitarer,bass og trommer.De første her i landet,som ble foreviget på plate var Oslogruppene The Quivers,The Beatniks og The Vanguards.Her i distriktet var nok ålesundsgruppa,The Climbers de eneste som kom på plate.

På Vigra fantes en gruppe med navnet The Shades,oppkallt etter sine store forbilder,som bestod av brødrene Kåre,Roger og Harald Synnes.For å bli et fulltallig ”shadowband” fikk de med seg naboen Jan Synnes på rytmegitar.Øvde gjorde de i en liten kjeller,i huset der brødrene bodde.Ikke alltid like populært for resten av familien,men det gikk stort sett bra.Kåre spillte sologitar,Harald tok seg av bassgitaren og Roger satt bak trommene.Tremenningen til brødrene,Ola Brunstad fra Tusvika i Sykkylven var også innom i en
periode helt i starten.Han spillte trekkspill.

I de første årene var det stort sett instrumentalmusikk i Shadowsstilen,som ble fremført.De laget også sine egne versjoner av kjente låter.De hadde f. eks. en instrumentalversjon av ”Gangdøra”,den velkjente visa av Marie Lovise Widnes.

The Shades spillte til dans,på nesten hvert eneste ungdomshus rundt om i sunnmørsbygdene og var en svært populær gruppe.Da interessen for instrumentalmusikken avtok og grupper som The Beatles (som også hadde ”shadow besetning”) og The Rolling Stones ble i skuddet,måtte også The Shades omstille seg en smule.Men en og annen shadowklassiker hadde de på reportoaret hele tiden.

Harald gikk over til å spille orgel i bandet,han tok også etter hvert organistutdannelse.Jan overtok bassgitaren.Publikum rundt omkring krevde allsidig musikk og ved siden av nevnte grupper var countrysangeren Jim Reeves en av de aller største på den tiden.Da falt det naturlig inn å få inn en sanger som kunne takle dette reportoaret.Valget fallt på Elias Roaldsand,også han fra Vigra.Han hadde en dyp,fin stemme,som passet til Jim Reeves reportoaret.Elias Roaldsand (Ronnie Sand) og The Shades fungerte godt sammen,de fremførte musikk som folk elsket.Og det er vel noe av det viktigste når man er ute og spiller.

The Shades varte til ca. 1970,da Harald flyttet til Oslo.Han driver i dag studio og nærradio på Kolbotn.Tidligere nevnte The Beatniks spillte inn en plate i Haralds studio,med Shadows bassisten Alan Jones som produsent.Mange kjente navn har gjort innspillinger i Harald’s ”Creative Studios” på Kolbotn.En og annen spillejobb tar han også,for moro skyld.Han har blant annet reist litt rundt sammen med Nordre Sving.

Broren Kåre har også spillt med mange forskjellige grupper,etter tiden med The Shades.Han var i flere år med i Tunnelbandet,som også gjorde noen innspillinger i 1992.Desse er utgitt på kassett.Elias Roaldsand og The Shades deltok på en ”Back to the sixties” konsert i Ålesund for noen få år tilbake.Deres innslag var ifølge presseskriverier et av de mest vellykkede på konserten.I åra som fulgte ble det litt spilling av og til,blant annet på Verkstaden Bistro på Ikornnes. Dessverre så døde Elias Roaldsand etter en tragisk sykkelulykke-etter den tid har bandet ligget i dvale. The Shades er et viktig navn i sunnmøres pophistorie.
Tilleggsopplysning,juni-2010:
20. mai 2010 døde Harald Synnes etter en vond tid med kreftsykdom.Hvil i fred,Harald-mitt kjære søskenbarn !

Tilleggsopplysning,desember-2010:
3. desember døde også Jan Synnes av kreft.
Hvil i fred,Jan !

J.R. Kurseth

Bildet nedenfor viser Elias Roaldsand & The Shades på Oktoberfest-2005 på Verkstaden Bistro,Ikornnes

(Brødrene Kåre,Roger og Harald Synnes er mine søskenbarn.
Mora kommer fra Hatlemarka i Tusvika,Sykkylven)

Eg var ein tur på Hovdeåsen i dag og på turen nedover traff eg Hans Hovden,som alltid har noko på hjartet, oftast i ein humoristisk tone.

Medan vi stod og prata om ditt og datt vart vi opptekne av eit ekorn som bykste frå tre til tre i det fine haustveret.Då kom den vesle historia,som eg her vil prøve å fortelje vidare.

”Ei hadde ett starereir uppe i ett tre,like attmed husa før nåkre år sia.En dag var det sont fryktele spetakkel attmed reira.Stareparet sat oppe på reira og tørde ikkje å innta reiret.Dei jamra og bar seg so frykteleg.Ei lurte på kva som stod på.Ei stod og kika opp på reiret-og då forstod eg grunnen.Eit ekornfjes kom til syne i reiråpninga.Det såg ut til att det hadde tekje seg til rette der,so det var ikkje det slag rart att fuglane var galne.Dei sat og skreik og bar seg både vel og lenge.Plutseleg so for dei sin veg.Itte ei stund so kom dei tilbake med eit starepar til.Det vart sjølvsagt endå meir leven,men ekornet lest ikkje verken høyre eller sjå.

So forsvann alle fire,like etterpå kom dei tilbake med ein heil hærskare av stare.Dei va temmele’ utspekulerte.Dei hadde fått med seg heile slekta og naboskapet.Det var heilt svart av fugl over heile treet.No skulle dei liksom sette seg i respekt !

No skulle ditta frekke udyret inne i reira jagast !! Med skrik,skrål og styggelæte.No vakna gamlå inne i reira og kom settande ut og bykste frå grein til grein og for over heile treet på ett lite blonk. No forsto fuglane att det var alvor-og for sin veg så fort dei kunne.Ikkje kom dei tilbake heller.

No kunne ekornet slappe av igjen og sysle med sitt.”

Oslogruppen The Quivers regnes som det første popbandet som kom ut med plate.Det var singelplaten  "Piken i dalen"/"Django",som havnet på VG's Topp 10 og solgte brukbart i Finland!!The Quivers var et såkallt ”shadowband” og de store forbildene var engelske The Shadows og amerikanske The Ventures.The Quivers bestod av Arne Schulze,sologitar-Tor Myrseth,rytmegitar-Jan deLeggerini,bass og Robert Kristiansen,trommer.Reportoaret var for det meste Shadows/Ventureslåter pluss en del selvlaget stoff,de hadde også sine egne versjoner av kjente slagere og skillingsviser. The Quivers blir regnet som et av de fremste ”shadowband” her i landet,sammen med The Beatniks og The Vanguards.The Beatniks hadde gitaristen Svein Finjarn som frontfigur,mens The Vanguards hadde Terje Rypdal.Frontfiguren i The Quivers var den dyktige gitaristen Arne Schulze.Etter The Quivers var han bl.a med i Popol Vuh og Popol Ace,der Jahn Teigen var vokalist.Han gjorde også mange studiojobber.The Quivers ga ut ca. 10 singleplater på Triola og Troll records.Mye av dette er utgitt på en CD med tittelen ”The Triola Years 1962-64”(Singelplatene på Troll records,er ikke med på denne samlingen)The Quivers opptrådte ofte sammen med sangtrioen The Key Brothers.Det var naturlig etter som begge gruppene hadde et fellesmedlem,Tor Myrseth.Plater spillte de også inn sammen.The Key Brothers bestod av Myrseth,Lasse Hovd og Jan Hørtun (som ble erstattet av Lars Bjune i 1962)Etter en tid ble gruppene slått sammen,de kallte seg da The Key Brothers & The Quivers.De hadde en storslager med ”Og så kom Helgenen frem”.Det var vel i 1965,viss jeg ikke tar mye feil.The Quivers var da utvidet med organisten Hermund Tronvik. The Quivers ga ut to singleplater på Troll, der Tronvik var med.Da ikke instrumentalmusikken lenger var i skuddet ble det ikke flere plater med The Quivers. Begge gruppene gikk så over til fellesnavnet The Key Brothers,etter noen år var det hele over.I 1982 gjorde The Quivers et kortvarig comeback på Jordal Amfi,sammen med en rekke andre norske rockelegender.Konserten var arrangert av Bokklubben Nye Bøker og NRK-TV gjorde opptak av hele konserten.Denne konserten burde ha vært utgitt på dvd,med kulturstøtte !! Det var meningen at The Quivers skulle spille inn en ny plate i 1982,men det ble det ikke noe av.Arne Schulze flyttet til USA og har bl.a. jobbet for Quincy Jones i Los Angeles.
Trommeslageren Robert Kristiansen omkom dessverre i en bilulykke.Det bør også nevnes at The Quivers og The Key Brothers opptrådte ofte sammen med Wenche Myhre i starten på hennes karriere.Det må legges til at det var Key Brothers & Quivers,som var trekkplasteret.De er også med på noen av hennes tidlige innspillinger på Triola Records.

HER ER EN LISTE OVER THE QUIVERS’ SINGLEPLATER:

Piken i dalen/Django -Triola

De nære ting/Magic guitars -Triola

Civilization/Goldfish -Triola

Gardebylåten/That’s life -Triola

Utsikt fra Fløien/The enchanted sea- Triola

M for mad/War dance -Triola

Barndomshjemmet/Gladiatorenes inntogsmarsj -Triola

Lindas lullaby/Do you voo doo? -Troll

Chathikes/The knack -Troll

Greensleeves/Standchen -Troll

Følgende melodier ble innspillt,men aldri utgitt før i 1984 og 1990.Først kom en svenskutgitt LP,så kom en CD. (The Quivers-Triola Years 1962-64) Irene/Q-boogie/The Mexican/Zambesi/Manyana/Runaway/
Lucille/20th menuette/Arnorada .
Enda mer finnes på bånd,men om det noen gang blir utgitt er for tiden  uvisst.Takket være journalist og musikkelsker Arve Strømsæther,som dessverre gikk bort så altfor tidlig,ble dette materialet utgitt på Lp/Cd.I dag er vel desse også vanskelige å få tak i. 

                                          Jon Reidar Kurseth

Lars Hatlemark frå Sykkylven på Sunnmøre har vore i studio for fyrste gong og spela inn ei CD plate,med ein del sjølvlaga stoff og nokre velkjende trekkspelklassikarar.Innspelingane vart gjorde i november i fjor i Creative Studios på Kolbotn,aust for Oslo.Dette studioet har også Norild Records nytta ved fleire høve.Eigaren av studioet,Harald Synnes,opprinneleg sunnmøring frå Vigra er systerson til Lars og har produsert,spelar bass og utfyllande trekkspel på opptaka.Sonen til Lars,Oddgeir Hatlemark spelar gitar og ein annan systerson til Lars,Jon Reidar Kurseth er med og syng på ein melodi.Av dei tolv melodiane på plata har Lars laga fire av dei.Ein av dei er Hatlemarkvalsen,som blei laga til eit slektsstemne i Hatlemarkslekta for nokre år sidan.
Melodien har også tekst,men versjonen på plata er instrumental.  Plata har også med låtar av Carl Jularbo,Karl Grønstedt,Jens Synnes,Per Bolstad og Henry Skilbred.Lars Hatlemark fyller 80 år 16. oktober og er absolutt oppegåande,framleis må trekkspelet fram,nesten kvar einaste dag.Ein trimtur i lag med kameratar høyrer også med til dagens gjeremål. Lars starta med å spele trekkspel allereide som liten gut,faren hans var ein dugande felespelar og kordirigent for Hundeidvik Blandakor. I ei årrekke var Lars med i Sykkylven Trekkspelgruppe og fram til dags dato så stiller Lars opp med trekkspelet når nokon spør han.  Vi vil ynskje humørspreiaren  Lars Hatlemark til   lukke med 80 års dagen.                             

Eg skreiv dette innlegget i NORILDAVISA i oktober 1999. Avisa kjem ut på Sjøholt,men blir  distribuert til trekkspelvenner i heile Skandinavia.Lars har også fått  platebestillingar bl. a. frå Danmark ,etter at innlegget  kom på  trykk.                   

Ja dette stod på trykk i Norildavisa for 10 år sidan.
Lars er framleis like aktiv som musikar og opptrer stadig vekk med Per Flåens orkester.
Lars blei 90 år i oktober-2009.Dagen vart feira på Verkstaden Bistro på Ikornnes,saman med slekt og mange venner.
Den velkjende trekkspelaren Håvard Svendsrud har spela inn 4 av Lars Hatlemark's komposisjonar.
Er det nokon som fortener ein kulturpris,så er det Lars Hatlemark. 
                                                                  Jon Reidar Kurseth.

Lars Hatlemark's innspelingar:
Lørdagsvalsen
På silvervåg
Skøyer'n
Hilsen til Kjell
Jularbos julvals
Mazurka
Aften på Lunheim
Festivalen
Solfrid
Styggen på låven
Avskjedstoner
Hatlemarkvalsen
Desse låtane er innspela med Håvard Svendsrud:
Mazurkaspretten
Polka av Hans-Lars
Hilsen til Kjell
Thorbjørn's mazurka
(Alt er tilgjengeleg på cd)

Fann eit avisutklipp frå 1955.Onkel min,Martin Kurseth og kameraten Nils Aurdal frå Sykkylven drukna i Alaska i 1955.Eg hugsar når bestemor fekk beskjeden frå USA.Eg trur det var pr. brev- og det tok tid den gongen.

Her gjengir eg det som står i avisutklippet:

Seattle Post-Intelligencer

Sat. July 2. 1955

Gillnetter Capsized:

Two Seattlelites

Missing In

Bristol Storm

Two veteran Seattle salmon

fishermen are missing and

feared lost in an early season

storm on Alaska's treacherous

Bristol Bay.

Their capsized gillnet boat

gave the only clue to the fate

of partners,Martin Kurseth,50

and Nils Aurdal,57.

Their boat was found Wednes-

day,but word of of the tragedy

did not reach the Alaska Fish-

erme's Union here until Fri-

day.Kurseth and Aurdal were

fishing out of Egekik for the

Alaska Packers Association.

OPENED SATURDAY

The Bristol Bay season opened

only last Saturday and the

partners were out on one of

the year's first trips when they

were caught by the storm.

«It is too soon» Mrs. Pearl

Kurseth said,almost in be-

wilderment,Friday at the

Kurseth's Ballard home.»Two

weeks ago Tuesday,they

were getting on a Northwest

Airlines plane for Alaska,

all calm and everything.And

now this.It is too soon.»

Paralell careers led Kurseth

and Aurdal together into the

Bristol Bay storm.

Norwegian born,both came

to the United States as young

men.Aurdal worked as a log-

ger before he became a fisher-

man 20 years ago.Kurseth

worked in a Juneau mine until

he married in 1940 and turned

to fishing.

AURDAL UNMARRIED

Aurdal is unmarried.

«He has a million friends,

though» his cousin,Leif Hale,

said Friday.»He was the hu-

morist of the fleet»

Mrs. Kurseth said:

«Aurdal was happy,go,lucky.

My husband always was the

serious type.I guess that

made them a good team»

Hale,who keeps accounts for

many fishermen,commented:

«I know that Bristol Bay

area.Every year,two or

three or more fishermen....»

The Kurseth's have no child-

ren.Kurseth's mother and

several brothers and sisters,

Mrs. Kurseth said,live near his

native Aalesund,Norway.